Derfor kan ikke alt bli enklere
– Vi må gjøre det enklere
Det hører jeg folk som skal bygge digitale produkter eller optimalisere ting i selskapet. De ser komplekse systemer, tungvinte prosesser og frustrerte medarbeidere. Det er jo åpenbart, vi må forenkle.
Det er vanskelig å si seg uenig i det, men virkelig forenkling er faktisk umulig. Kompleksitet kan ikke fjernes, den kan flyttes. Det er Tesler’s Law of Conservation of Complexity.
Den vanskelige balansegangen
La oss ta et eksempel. iPhone er så enkel å bruke at selv små barn mestrer den. Bak den glatte overflaten ligger det lag på lag med kompleks teknologi. Apple har ikke fjernet kompleksiteten, de har bare bestemt at den skal ligge hos deres utviklere, ikke hos deg og meg.
Det samme gjelder for alle teknologiprosjekter. Når vi forenkler én del av systemet, dukker kompleksiteten opp i et annet sted. Det er som et slags digitalt nullsumspill.
I praksis har vi tre valg når vi fordeler kompleksitet.
-
Hos brukerne; de må lære seg systemer, huske prosedyrer og ta beslutninger Dette er synlig kompleksitet som ofte fører til frustrasjon og feil.
-
I systemene; Kompleksiteten bakes inn i programvaren. Dette gjør hverdagen enklere for brukerne, men øker kostnadene for utvikling og vedlikehold.
-
I organisasjonen; Vi kan opprette støttefunksjoner, superbrukere og ekspertteam som tar seg av det komplekse. Dette flytter byrden fra de mange til de få.
Hvorfor er dette viktig for deg?
Neste gang noen lover deg et system som skal “fjerne all kompleksitet”, bør du spørre: Hvor blir den egentlig av? Kompleksitet forsvinner ikke, den flytter seg. Om du ikke velger bevisst hvor den skal ligge, risikerer du at den dukker opp der den gjør mest skade.
Det er her de viktige spørsmålene kommer inn:
- Er det greit at IT-avdelingen får mer å gjøre, om det betyr at alle andre sparer tid?
- Lønner det seg å investere i mer avanserte systemer for å gi en enklere brukeropplevelse? for de ansatte? for kundene?
- Hvilke deler av selskapet tåler mest kompleksitet?
Veien til smartere forenkling
God digitalisering handler ikke om å fjerne kompleksitet, men om å plassere den riktig. Det krever at vi aksepterer at kompleksitet er unngåelig, kartlegger hvor den gjør minst skade, følger med at fordelingen fungerer over tid og investerer deretter.
For noen virksomheter betyr det å investere i kraftige systemer, utvikle selv, og ha en stor IT-avdeling. For andre betyr det å forenkle prosesser, fjerne unødvendige steg og ha en liten, smidig organisasjon. Noen ganger er svaret å la kompleksiteten bli værende der den er, fordi alternativene er verre, og flest ganger trenger man å erfarne at det er en balansegang.
Et spørsmål om balanse
Tesler’s Law er ikke en begresning, det minner oss om at digitalisering også handler om valg; ikke mellom komplekst og enkelt, men mellom ulike måter å fordele det komplekse på.
For det fine med å forstå at kompleksitet ikke kan fjernes, er at vi kan slutte å jakte på umulige løsninger. I stedet kan vi bruke energien på det som virkelig betyr noe; å finne den beste balansen for akkurat vår virksomhet.
Om jeg forstår samfunnet, så blir det stadig større krav til at vi flytte kompleksitet fra brukerne til systemene. Det er også fordi vi har blitt flinkere til å lage systemer som kan håndtere kompleksitet, og fordi vi har fått bedre verktøy for å gjøre det.
Bjerk hjelper selskaper med rådgivning som hjelper med å finne balansen, og utvikling av systemer som gjør det enklere for brukerne. Ta kontakt for en uforpliktende prat om hvordan vi kan hjelpe deg.